06. oktober 2022
Nærmer vi oss i praksis et forbud mot nye entusiastbiler?
Bilister og bilentusiaster skal flås i 2023. AMCAR, og mange andre, har regnet på hva de foreslåtte endringene i avgiftsnivået for nye biler i nasjonalbudsjett for 2023 vil bety for lommeboka til vanlige folk. Beregningen viser at det er ikke bare elbilene som blir noen ti-tusen dyrere. Entusiastbiler stiger i størrelsesorden 100.000 kroner og opp! AMCAR har regnet på typiske entusiastbiler som Porsche 911 og Ford Mustang – de modellene vi har beregnet stiger med henholdsvis 93.000 kr og 110.000 kr i avgifter, og det er langt fra de verste tilfellene. Å ramme bilentusiastene på den måten har hverken noen klimaeffekt, miljøeffekt eller effekt på provenyet – tvert om. Så hva er det da?
Ja vi kan ikke fri oss for å mene at enten må avgiftsforslaget være et arbeidsuhell, en måte å si til vanlige folk at bare de rikeste skal få lov å kjøpe seg en nyere entusiastbil eller så er det i realiteten en måte å forby salg av nyere entusiastbiler på. For etter gode år med riktige og gradvise skritt mot et mer fornuftig bilavgiftsnivå tar regjeringen nå et realt jafs fra norske bilister og bilentusiasters lommebøker i 2023. Mange nye entusiastbiler blir nå så dyre at de i praksis blir uaktuelle for vanlige folk i det norske markedet.
Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2023 er dyster lesing for bilister og bilentusiaster. I kjent stil fra årene før 2013 så skal bilister og bilentusiaster igjen gjøres til en betydelig melkeku for staten. Det foreslås både helt nye avgifter og kraftige skjerpelser i eksisterende avgiftssatser. Avgiftene treffer bredt og vil ramme både elbiler, nyttekjøretøy og spesielt entusiastbiler.
Konkret foreslås det en ny lineær vektavgift på kr 12.50,- per kg over 500 kg for alle personbiler, varebil kl. 1 og minibusser. For bensin og dieselbiler kommer denne avgiften i tillegg til den eksisterende differensierte vektavgiften. AMCAR har lenge vært sterkt kritisk til vektavgiften og har karakterisert den som en avgift på sikkerhet da innebygd sikkerhet i et kjøretøy ofte øker egenvekten. Vektavgiften kan heller ikke sies å henge sammen med hva egenvekten på personbiler reellt påfører av veislitasje og miljø/klimapåvirkninger. Personbiler påfører ikke målbar slitasje på veinettet (https://e24.no/teknologi/i/J19q1R/bare-tungtransport-sliter-norske-veier). Den største delen av veislitasjen og svevestøv forårsakes av tungtransporten. Vektavgiften er dermed en ren fiskal avgift som straffer sikkerhet i kjøretøy og nå velger altså regjeringen å innføre dobbel avgift på sikrere kjøretøy.
Videre foreslår regjeringen en kraftig skjerpelse i CO2 satsene for bensin og dieselbiler. I 2022 har vi passert 90% andel elbiler i nybilsalget. I praksis velger nå alle som skal ha en bil for å dekke normale transportbehov en elbil ved nybilkjøp. De siste prosentene som gjenstår utgjør nye entusiastbiler eller spesialkjøretøy hvor det fortsatt ikke finnes gode elektriske alternativ. Dette viser at dagens avgiftssystem fungerer mer enn godt nok for å stimulere til kjøp av elbiler. Allikevel finner regjeringen det nødvendig å drastisk skjerpe CO2 satsene i engangsavgiften, som vil øke avgiftene på mange nye entusiastbiler med hundretusener. Dette er ren symbolpolitikk som hverken vil øke statens avgiftsinntekter eller få flere til å velge elbil. Det eneste man oppnår er å gjøre nye entusiastbiler uoppnåelige for vanlige folk, i praksis et forbud.