Hva AMCAR har gjort!

Den bilpolitiske kampen for tilværelsen!

En organisasjon i bevegelse - et eventyr på hjul…

Mange har hørt historien om hva som fikk stifterne av AMCAR til faktisk å engasjere seg. En Lincoln med ABS-bremser bak ble nektet godkjenning i Norge fordi den ikke oppfylte datidens krav til at et kjøretøy skulle kunne blokkere alle 4 hjul. Bil med ABS-bremser ble vurdert som trafikkfarlig av datidens sakkyndige i Vegdirektoratet, så slike nymotens ”amerikanske oppfinnelser” ville man ikke ha på norske veier. Dette, sammen med mange andre rare episoder, fikk stifterne av AMCAR til å innse at ”noen” måtte kjempe mot den uvitenhet og urett den norske stat påførte de som hadde bil som hobby - og amerikansk bil i særdeleshet. Ikke rart at det sto å lese i lederen i det aller første AMCAR: ”American Car Club ser det derfor som en av sine viktigste oppgaver å forhindre at Staten setter i verk nye tiltak for å stoppe import av slike” (referanse til amcars)…

Ved Hilberg Ove Johansen



I det samme bladet starter AMCAR’s redaktør en hoderystende føljetong om problemer med registrering, fortolling, inndragning av skilter og avgiftsberegning av en 1972 Cadillac Eldorado. 
Tidene har forandret seg siden 1975 da AMCAR ble stiftet. Men fortsatt gjelder én ting, organisasjonen jobber ufortrødent videre bilpolitisk både hva gjelder bilavgifter og tekniske regler for bil.
For å gi leserne et lite innblikk i hva arbeidet har resultert i presenterer vi her et lite resymé av de viktigste sakene vi har jobbet med opp gjennom årene. Så kan dere jo gjerne sammenlikne våre prestasjoner og vårt engasjement med hva andre bilorganisasjoner har gjort - eller unnlatt å gjøre…
 
”Gullbladet” - 30-årsregelen (1984)…
De såkalte 30-årsregelen er av de mest eksistensielle sakene for bil og bilhobby i Norge. Bakgrunnen for arbeidet med 30-årsregelen var at tidligere så måtte biler som ble importert til Norge tilfredsstille de kjøretøytekniske kravene som var på det tidspunktet bilen ble fremstilt for 1. gangs registrering i Norge. Det innebar at om man importerte en 1959 Cadillac til Norge i 1979, så måtte den tilfredsstille de kjøretøykravene som gjaldt i 1979. Man trenger ikke å ha ingeniørutdannelse for å forstå at biler bygget i 1959 ikke var bygget for å tilfredsstille et regelverk i 1979. I praksis var det således umulig å importere gamle biler til Norge. AMCAR jobbet med saken politisk og departementsmessig i flere år, og i 1984 kom det endelig et gjennombrudd. Biler som var 30 år eller eldre kunne godtas som bevaringsverdig motorvogn og godkjennes i tilnærmet original utførelse, som levert fra fabrikk. Kjøretøyet var ansett som bevaringsverdig og skulle derfor kun benyttes leilighetsvis i motorhistorisk sammenheng

Avgiftsfritak - Lavere engangsavgift på 30 år og eldre biler (1983/84)…
Samtidig som man jobbet med 30-årsregelen, jobbet AMCAR sammen med LMK for at det som ble kalt ”avgiftsfritak for veteranvogner” skulle gjøres til en rullerende 30-årsgrense. Den hadde lenge stått på 1945. Så klarte man i 1983 å forhandle denne opp til 1950. Men AMCAR var ikke fornøyd og jobbet videre, og i 1984 klarte AMCAR å få gjennomslag hos Finansdepartementet for en lavere engangsavgift for biler som var 30 år og eldre. I dag kalles dette for ”avgiftsfri import”.

Bortfall av verdiavgiften (1998)…
AMCAR’s motstand mot høye bilavgifter er kjent. Vi kjemper ikke for bortfall av avgifter totalt, men for et fornuftig og rettferdig avgiftssystem basert på sikkerhet og miljø i trafikken. En avgiftskomponent som vi fant svært urimelig var den såkalte verdiavgiften - en tilleggsavgift på 100% av importverdi ut over 175.000 kroner.
Dette fikk vi gehør for under budsjettforhandlingene høsten 1997, da et flertall i Finanskomitéen stemte for å ta bort den høyst urettferdige verdiavgiften etter forslag fra AMCAR basert på enn henvendelse fra Fremskrittspartiet.

Små skilt (2001)…
Alle som har eid biler som ikke har plass til de norske registreringsskiltene vet hvor stygt, ødeleggende og ergerlig det er å ikke ha et skilt som passer på bilen. Eiere av amerikanske biler merket dette spesielt siden mange av dem hadde bensinpåfyllingen bak skiltet. En masse tilpasninger måtte gjøres på bil eller skilt for å få det på plass og funksjonelt. AMCAR tenkte som så - når norske myndigheter ser å lese mindre skilt på motorsykler, og utenlandske myndigheter ser å lese mindre tall og bokstaver på skilt, ja da må det jo gå an å få innført samme størrelse skilt som man alternativt kan få tildelt både i Sverige, England, Tyskland og USA. Jobben startet på slutten av nittitallet, og endte i et vedtak i 2001. Fra 2001 kunne norske bilister glede seg over at der man ikke under normale omstendigheter fikk inn et vanlig norsk skilt, kunne man tildeles et lite skilt. 

§1.15 - Aksept for amerikanske krav på nyere biler (2004)…
Jobben for å få Norge til å akseptere utenlandske kjøretøykrav har pågått kontinuerlig fra AMCAR sin side. Men frem til 1995 var det fremdeles krav til at bil nyere enn 30 år skulle tilfredsstille registreringskrav som gjaldt i Norge på det tidspunktet bilen skulle 1. gangs registreres i Norge. Men i 1995 kom det forandringer. Norge måtte endre forskriftene siden regelverket ikke var i tråd med EØS-avtalen og således forhindret og diskriminerte import av brukte biler fra utlandet. Unntaket gjaldt 30 år gamle biler som AMCAR hadde fått i stand et unntak for i 1984. 
Så fra 1995 ble de kjøretøytekniske krav som gjaldt på det tidspunktet et kjøretøy var registreringspliktig eller tatt i bruk i utlandet, retningsgivende for hvilke krav som skulle gjelde i Norge. Det åpnet veien opp for amerikansk bil. Opp gjennom årene var jo tusenvis av amerikanske biler testet opp mot norske kjøretøykrav, og alle som én hadde klart kravene. Da mente AMCAR at Statens Vegvesen burde ha akkumulert så mye kunnskap at man ikke trengte mer bevis på at biler produsert etter de amerikanske FMVSS-kravene tilfredstilte norske krav? For alle bilene som bygges i USA bygges jo etter FMVSS, så da hadde ”vi” jo 8-10.000 bevis på at de også tilfredstilte norske kjøretøykrav. Saken pågikk teknisk og politisk i sju år før unntaksregelen §1.15 var et faktum 1. juli 2004.



Dokumentasjoner - endringer, ombygginger og registreringsdata…
AMCAR har alltid hatt relasjoner til trafikkstasjonene. Mange av trafikkstasjonene har opp gjennom årene spurt AMCAR til råds i forskjellige saker av teknisk karakter. Noen har selvsagt ikke spurt oss, og noen har sågar motarbeidet både oss og de trafikkstasjonene som har spurt oss. Men det er en annen sak. Poenget er at fra tidenes morgen har Statens Vegvesen og Vegdirektoratet akseptert dokumentasjon fra AMCAR i relasjon til originalitet og ombygginger relatert til det som kunne ha vært levert fra fabrikk. Ved f. eks. bytte av karosseri er det krav til dokumentasjon på rammelikhet, og slik attestasjon fra AMCAR kan fås om nødvendig. Skal man gjøre et motorbytte kan man få dokumentasjon fra AMCAR på hvilke ombygginger som må til for at motorbyttet kan kunne godkjennes. Skal du i dag 1. gangsregistrere en amerikansk bil på en trafikkstasjon er det helt vanlig at de spør etter registreringsdata fra AMCAR.
  
Amatørbyggeregler (2009)… 
Amatørbyggeregler er et tema som har vært sentralt i vår organisasjon siden 70-tallet. Engasjementet har vært ”av-og-på” opp gjennom årene, men i 2009 skjøt dette fart da AMCAR, sammen med NMCU, tok tak i saken. Det ble fortgang både politisk og teknisk. I dag har AMCAR sammen med NFSOK vært i flere møter med Vegdirektoratet, og forslag til konkrete regler er utarbeidet. Det er ennå en vei å gå, men optimismen råder.



Ferdsel i utmark (2008)…
Fra offroadmiljøet innen AMCAR ble vi tipset om en høring på nye regler for motorisert ferdsel i utmark. Kort forklart gikk det på at der man tidligere hadde et forbud mot motorisert ferdsel i utmark som kommunene kunne dispensere fra, ønsket Staten å overta all styring. De ønsket å frata kommunene muligheten til selv å kunne vurdere behovet for motorisert aktivitet i terrenget, noe som ville ødelegge ikke bare for hobbyen men også for det lokale selvstyre og en del næringsvirksomhet.
AMCAR fikk tak i høringen og torpederte den. Vi så helt klart et departement som ikke hadde vært vant til å bli sagt i mot. De forslag til endringer som var foreslått baserte seg både på svake fakta og tendensiøse undersøkelser. I dag, 5 år etter, har vi fremdeles det ”gamle” kommunale selvråderegelverket som gjør at kommunene selv kan dispensere fra totalforbudet. 



Vaktbikkje over EU-regler og nasjonale regler…
Fra slutten av 90-tallet har AMCAR i mye større utstrekning enn tidligere også hatt ett øye på EU. Norge har forpliktet seg i mange sammenhenger til å harmonisere regelverk med EU - gjennom EØS-avtalen. Vi har imidlertid anledning til å beholde nasjonale regler i enkelte sammenhenger. Når det gjaldt ferdskrivere og hastighetsbegrensere kunne Norge ha bedt om fritak, men sov i timen. AMCAR prøvde å få dette omgjort, samlet inn 6.512 underskrifter, men til ingen nytte. Det lærte vi av. Så da Vegdirektoratet i 2008 foreslo nye kjøretøyforskrifter i relasjon til EU2007/46EF, var AMCAR straks på hugget. Og bra var det, Norge ville på nytt ha fått nybilkrav til brukte biler, som det vi hadde frem til 1995. I tillegg ble det foreslått å ta bort det nasjonale regelverket for gamle biler. Det fikk AMCAR avverget i første omgang. Nytt regelverk er på høring nå. En forbedring fra 2008, men det er fremdeles ting å rette på. AMCAR er på saken.

Vognkortsaken (2004)…
Det var slik at på et tidspunkt krevde norske myndigheter at det med et kjøretøy fra utlandet skulle medfølge et utenlandsk vognkort. Kravet om vognkort var en håpløs praksis da mange land i verden ikke har vognkort tilknyttet kjøretøyet, spesielt ikke på eldre kjøretøy. Dernest er det ved eksport av kjøretøy enkelte lands tollmyndigheter som inndrar vognkort ved eksport. Dermed sto det en mengde biler i Norge som var lovlig importert, men som ikke lot seg registrere fordi det ikke kunne fremlegges vognkort.
Da kom AMCAR på banen, siden mange stater i USA ikke har ”Title” på eldre biler, og ordnet opp for det norske bilfolket. AMCAR fikk i 2004 avklart at vognkort ikke er absolutt, men at norske myndigheter også vil akseptere annen eier- eller registreringsdokumentasjon. 

Sikkerhetsbeltesaken (2003)…
Hvor mange år forlangte ikke norske vegmyndigheter at amerikanske bilbelter skulle skrus ut og erstattes av ettermarkedsbelter. De amerikanske kravene til bilbelter, som skal låse både ved akselerasjon og retardasjon, var altså ikke gode nok for norske myndigheter. I Norge skulle beltene låse på et fysisk rykk. AMCAR argumenterte og argumenterte for dette og mente det var tilnærmet galskap å tro at de amerikanske beltene ikke var minst like gode som det norske kravet. Vi fikk uventet hjelp av FMVSS (amerikanske kjøretøykrav) som innførte trippel låsing. Og etter hvert fikk AMCAR kjempet inn en alternativ standard som trådte i kraft 2003, og som tillater bruk av amerikanske bilbelter.

Bortfall av E-merking av lys (2004)…
Dette var en kjepphest det tok AMCAR 28 år å få fjernet. Dette er en av de sakene AMCAR har vært engasjert mest og lengst med. Noe så tullete som lys på bil! Amerikanske biler har hatt røde blinklys, oransje parklys og røde/oransje sidemarkeringslys. Alle disse lysene, pluss hovedlysene og refleksene ble underkjent i Norge i 28 år! På et tidspunkt hevdet Vegdirektoratet at det kunne være trafikkfarlig med sidemarkeringslys. Artikkelforfatteren har selv stått i fare for å bli fratatt sertifikatet i en utekontroll etter å ha unnlatt å etterfølge et pålegg om å koble ut sidemarkeringslysene. Som de fleste har fått med seg, markeringslys er i dag påbudt sikkerhetsutrustning i Norge. Det skjedde her i 1994 - amerikanske biler har hatt det siden 1968. Når det gjelder annet lysutstyr og reflekser skulle det gå helt til 2004 før det ble tillatt.

Aksept for luftfjæring (2007)…
På midten av 90-tallet ble det populært å benytte luftfjæring. Norske myndigheter nektet å akseptere ombygging fra spiralfjærer til luftfjæringer uten å komme med noen god forklaring. Alle argumentene de hadde ble slått i hjel av det faktum at flere og flere moderne biler benytter luftbelger som fjær, og lastebiler har benyttet det i tiår. Til slutt måtte de være enige med AMCAR i at det ikke var noe prinsipielt i veien for at en bil kan fjære på luft i stedet for en smidd stålfjær, og sammen laget man en oppskrift på hvordan innmontering av luftfjæring kan aksepteres på en bil som ikke er originallevert med det fra fabrikk.



CO2 avgiftsberegning (2010)…
Ved innførsel av nye bilavgifter i 2007 ble det en sterk diskriminering av biler som ikke hadde europeisk typegodkjenning. Disse bilene fikk nemlig ikke lov til å fortolle etter ”CO2-satser”, men måtte fortolle etter en vekt/volum/effekt tabell. AMCAR mente at det ikke kunne være noe i veien for at biler som ble testet etter europeiske målemetoder fikk legge disse tallene til grunn for fortolling, og tok kontakt med Finansdepartementet. Vi tok også kontakt med den amerikanske ambassaden da vi mente praksisen var til hinder for import av kjøretøy fra USA. Etter 3 års kamp fikk vi endelig gjennomslag. Staten sa seg villig til å åpne opp for at biler som kunne fremlegge utslippstall basert på den europeiske målemetoden, kunne få benytte disse CO2-tallene som grunnlag for avgiftsberegning. For mange medførte det en kjempebesparelse. En 2008-modell Mustang V6 sparte 102.000 kroner og en 2003 Corvette sparte 130.000 på CO2-beregning etter testing på uavhengig laboratorium. Det er vel rimelig greit å ha bidratt med 795 kroner i kontingent til AMCAR for å spare 130.000 kroner?

Carfax (2010)…
1. gangs registreringsdato er grunnlaget for avgiftsberegning i Norge. Med høye bilavgifter som reduseres hvert år gjennom bruksfradrag, er det derfor viktig at korrekt 1. gangs registreringsdato benyttes. Mange biler uten vognkort eller med fornyede vognkort vil miste sin opprinnelige 1. gangs registreringsdato. Dette førte til at enkelte biler ble 40-50.000 kroner dyrere fordi man ikke kunne verifisere 1. gangs registreringsdato tilfredsstillende. Amerikanske myndigheter har en betaltjeneste der man kan skaffe seg en utskrift over bilens registreringshistorikk - det som kalles Carfax. Tollmyndighetene ville ikke akseptere denne tjenesten fordi de mente den ikke var ”offentlig nok”. AMCAR engasjerte seg i saken i 2007. Saken ble en kasteball mellom etatene helt til Vegdirektoratet skar gjennom høsten 2010 og sa at ”vi aksepterer Carfax”. Dermed kan mange spare seg titusenvis av kroner ved import med bakgrunn i det arbeid AMCAR har lagt ned i denne saken.

Bilavgifter - foreslått nye systemer og synliggjort avgiftsgalskapen…
Man kan vel trygt si at AMCAR ikke har lyktes i å redusere de enorme bilavgiftene i Norge. Men vi har, i motsetning til andre bilorganisasjoner, synliggjort galskapen i avgiftssystemet og alltid vært i mot høye bilavgifter. AMCAR har synliggjort de høye avgiftene med ”grenseplakaten” der vi illustrerer hva en bil koster i Norge og hva tilsvarende bil koster i Sverige. Foran Stortingsvalget i 1997 kjørte AMCAR store annonsekampanjer i VG for å illustrere de urettferdige bilavgiftene i Norge. Senest i 2011 delte vi ut 5.000 kort med ”grenseplakaten” der avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige på en 2011 Camaro illustreres. 
Men vi har ikke bare klaget på avgiftene, vi foreslår også avgifter selv. I vårt Bilpolitiske Program har vi lansert forslag til nye bilavgifter. AMCAR har fått tilbakemeldinger på at mange av forslagene våre er fornuftige. At vi som organisasjon vet hva vi snakker om er eksempelet fra høsten 2006 da vi advarte mot at de varslede avgiftsendringene ville føre til mer forurensing som en konsekvens av at salget av dieselbiler ville eksplodere. Hvem hadde rett? For 2012 har Staten innført dreininger i avgiftssystemet og ekstra avgifter for å dempe salget av dieselbiler. Hadde Staten og andre bilorganisasjoner og miljøvernorganisasjoner hørt på AMCAR, hadde vi unngått å øke forurensningen fra bilparken allerede i 2006. Har dere forresten sett andre bilorganisasjoner enn AMCAR kjøre helsiders annonser i riksavisene for lavere bilavgifter?

El Camino-saken (1989)…
Chevrolet El Camino-saken står, sammen med ABS-bremsene, som en av de ”styggeste” sakene AMCAR har hatt med forvaltningen. Noen i Vegdirektoratet fikk for seg at El Camino var for fin til å være varebil. Man mente at bilen ikke var ”hovedsakelig innrettet for transport av gods”. I samme åndedrag som man lot andre bilmerkers varebiler, inklusive ombygde personbiler være, valgte man altså å gå løs på den amerikanske ur-varebilen.
Dette var nok én persons trollskap eller hat mot AMCAR/amerikansk bil satt i system. Hadde det vært i 2012 ville nok en slik uttalelse ha ført til en klappjakt på den personen i forvaltningen som hadde kommet med uttalelsen. AMCAR ville nok ha gått på politikere og forvaltningen, samt media og forlangt at vedkommende som kom opp med idéen ble omplassert - for makan til udugelighet kan ikke aksepteres av en person som skal ivareta sikkerheten på norske veier. Kanskje var dette samme person som en gang mente at ABS-bremser var trafikkfarlige?
Uansett, to år etter det famøse vedtaket måtte Toll- og avgiftdirektoratet gjøre kuvending. I Morgenbladet 21. april 1989 sto det: ”Midlertidig seier for amcarfolket”. Det ble en full seier til slutt!



Det nytter å engasjere seg…
Som dere ser, det har blitt noen ”seire” for AMCAR’s bilpolitiske arbeid. Det du kan lese om her er et utvalg av større saker som har kommet mange tilgode. I tillegg jobber vi daglig med hundrevis av små saker, spesielt som angår enkeltmedlemmer, hvert år. Man kan jo spørre seg om hvor bilsaken og bilhobbyen hadde vært dersom AMCAR ikke hadde engasjert seg? Det vil vi nok aldri få svar på.
Det vi derimot har svar på, er at det nytter å engasjere seg. Og det må du også, engasjér deg i AMCAR og det bilpolitiske arbeidet vi gjør. Å drive bilpolitisk arbeid er svært ressurskrevende. Motkraften er Staten med Finansdepartement, Samferdselsdepartement, byråkrater, jurister og politikere. Deres ressurser er tilnærmet utømmelige i forhold til hva AMCAR har til rådighet. Men som alle vet… av urett oppstår ikke rettferdighet, og en usannhet blir ikke sann bare du gjentar den mange nok ganger. AMCAR kjemper med de midlene vi har. Takket være de som har valgt å støtte vårt arbeid gjennom å være medlem, har AMCAR blitt tilført midler til å kunne jobbe for bilsaken i Norge. Vi er liksom blitt bilisten og bilhobbyens stemme. Men det gjenstår masse, og AMCAR rår bare over de finansielle muskler som det våre medlemmer tilfører oss. Derfor er det så viktig å minne alle på at AMCAR’s bilpolitiske arbeide finansieres av et medlemskap i AMCAR. På den måten kan man være med på å bidra til en bedre bilhverdag for seg selv, og for andre.
Så hva skjedde med Lincoln med ABS-bremser? Den ble returnert til USA. Men husk, episoden skjedde før AMCAR ble stiftet!


Det er rart med det. I 28 år måtte AMCAR kjempe for at staten Norge skulle akseptere disse nærlysene.


Laster...
Annonse
en Translate
a a a
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse