EU har endelig vedtatt «ELV-direktivet»: nå flyttes kampen hjem til Norge

Hva forordningen handler om 
Bak det krevende navnet, "Proposal for a Regulation on circularity requirements for vehicle design and on management of end-of-life vehicles", ligger to hovedgrep. Det ene er krav til at nye biler fremover skal lages av mer resirkulerbare materialer, blant annet med opptrappende krav til resirkulert plast over en tiårsperiode. Det andre er strengere ordninger for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy. Forordningen erstatter to gamle direktiver og er det første store regelverksløftet på dette området på over tjue år. 

Det er verdt å merke seg at dette er en forordning, ikke et direktiv, selv om den i dagligtale ofte kalles ELV-direktivet. Skillet har betydning for hvordan regelverket føres inn i norsk rett, noe vi kommer tilbake til. 

EU-kommisjonen har gjennom hele prosessen forsikret at veterankjøretøy og kjøretøy med kulturhistorisk verdi ikke skal rammes, og dette er fulgt opp i den endelige teksten. Kjøretøy av historisk interesse er holdt utenfor forordningens virkeområde, og det er i tillegg lagt inn egne unntak for kjøretøy av særskilt kulturell interesse og for eldre biler som restaureres for å brukes på veien igjen. Grunnprinsippet er dessuten blitt kraftig forbedret fra det første fatale forslaget i 2023: en bil regnes først som kassert når den er irreparabel, ikke ut fra skjønn. 

Hvorfor Norge står i en særstilling 
Johan Kristian Rud, ReFUEL/AMCARs EU-ambassadør, peker på flere forhold som gjør den norske situasjonen spesiell. 
Motorhobbyen står svært sterkt i Norge, og modifisering av kjøretøy er en helt naturlig del av hobbyen vår i langt større grad enn i mange andre europeiske land. Sverige, og til dels Danmark og Finland, deler det samme miljøet, og ReFUEL/AMCAR holder tett kontakt med representanter i disse landene. Det er en kulturforskjell med reell regulatorisk betydning, som vi kommer tilbake til under. 

Norge har også allerede et fullverdig system for innsamling av kasserte biler og bildeler, gjennom vrakpantordningen og innsamling av spillolje, metall og plast. Dette mangler i de fleste EU-land, der anslagsvis 3,5 millioner personbiler hvert år forsvinner fra gatene uten at noen vet hvor de tar veien. Nettopp derfor er forordningen et viktig steg for å hindre forsøpling og forurensning og for å redusere ressursbruk gjennom resirkulering. Det er en miljøambisjon ReFUEL/AMCAR stiller seg bak. 

Det mest spennende og krevende blir EØS-relevansen og implementeringen. Siden Norge ikke er medlem av EU, stemmer vi heller ikke direkte over slike regelverk i EU-parlamentet. Men gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å vurdere om dette er EØS-relevant, og hvordan det eventuelt skal tas inn i norsk lovverk og praktiseres her hjemme. 
 
Den nasjonale gjennomføringen  
Det er her ReFUEL/AMCAR vil bruke kreftene fremover. Et særlig viktig poeng i forordningen er at medlemsstatene beholder retten til å tilpasse og supplere definisjonen av historisk kjøretøy nasjonalt. Det betyr i klartekst at den norske gjennomføringen avgjør hvor godt norske hobbykjøretøy faktisk er skjermet, uavhengig av hva som står i selve forordningsteksten. 

ReFUEL/AMCAR er allerede i god dialog med regjeringen og Stortinget om hvordan dette skal tolkes og praktiseres innenfor norsk lovverk. Vi arbeider direkte mot EØS- og EU-seksjonen i Utenriksdepartementet og mot den norske EU-delegasjonen, og har god kontakt med norske politikere som har interesse for og forståelse av hobbyen vår.  

Modifiserte og ombygde kjøretøy 
For en stor del av den norske hobbyen er dette det avgjørende spørsmålet. I Norge er det vanlig at entusiasten selv skrur og utfører mesteparten av arbeidet på eget kjøretøy, inkludert omfattende modifikasjoner og forbedringer av kjøreegenskaper. Det er en gjør-det-selv-tradisjon som står langt sterkere her, og i resten av Skandinavia, enn i de europeiske miljøene mye av det internasjonale veteranbilarbeidet springer ut av. 

Den brede europeiske veteranbiltradisjonen bygger på et ideal om originalitet, der bilen helst skal bevares slik den forlot fabrikken. Den selve definisjonen av et historisk kjøretøy, som forordningen bygger på, krever at bilen er bevart i original stand uten vesentlige endringer i de tekniske hovedkomponentene. En vesentlig ombygd bil faller dermed utenfor den smaleste veteranbilkategorien. Det er en avgrensning som passer dårlig på måten store deler av den norske hobbyen faktisk utøves på, og ReFUEL/AMCAR mener det ikke er noen grunn til å skape kunstige skillelinjer mellom originalpurister og dem som bygger om kjøretøyene sine etter egen stil og smak. Kjøretøyhobbyen må kunne stå samlet. 

Den gode nyheten er at forordningen ikke tvinger en modifisert bil til vraking selv om den ikke regnes som "historisk". Beskyttelsen kommer her gjennom irreparabilitetsterskelen og unntaket for biler som restaureres for å brukes på veien igjen. En ombygd bil som er kjørbar eller under arbeid er per definisjon ikke avfall, og rammes derfor ikke. Men nettopp fordi mye av det reelle vernet avhenger av den nasjonale tolkningen, er det her ReFUEL/AMCAR vil arbeide for at den norske gjør-det-selv-tradisjonen anerkjennes som en likeverdig og legitim form for kjøretøyhobby. Den som har lagt mest arbeid, kompetanse og kjærlighet i bilen sin, skal ikke straffes for det. 

Youngtimer-gapet: bilene mellom 15 og 30 år 
Et tema som har fått for lite oppmerksomhet i den offentlige debatten, er kjøretøyene mellom 15 og 30 år, eller youngtimere. Dette er det aldersintervallet der flest biler i praksis vrakes. Bilene er for nye til å nyte godt av veteranbilunntaket, som først slår inn rundt 30 år, men gamle nok til å være i den fasen der mange ender på vraking. Det er altså her forordningens regler om kassering og dokumentasjon får størst praktisk betydning, og det er her mange framtidige entusiastbiler går tapt før de rekker å bli anerkjent som bevaringsverdige. 

For ReFUEL/AMCAR er dette en kjernesak. Mange av morgendagens samler- og entusiastbiler befinner seg nettopp i dette intervallet i dag, og elektrifiseringen av bilparken gjør at bensin- og dieselbiler går over fra hverdagsbruk til hobbykjøring tidligere enn før. Skal hobbyen ha en framtid, må disse bilene få et vern lenge før de fyller 30. 

En helhetlig og strategisk linje på det bilpolitiske planet 
Her møtes to spor som ved første øyekast kan se ut til å høre hjemme i hver sin verden, men som ReFUEL/AMCAR arbeider med som én sammenhengende strategi. 

En dag etter EU-parlamentet vedtok ELV-forordningen, fremmet Fremskrittspartiet et omfattende stortingsforslag om rammebetingelser for entusiastkjøretøy, med blant annet en ny entusiastkjøretøyregel ved 15 år. Det er ingen tilfeldighet at nettopp 15-årsgrensen går igjen. Der ELV-forordningen setter den europeiske rammen for når en bil regnes som avfall, og overlater mye til nasjonal tolkning, kan en norsk anerkjennelse av entusiastkjøretøy allerede fra 15 år gi nettopp youngtimer-bilene et vern i det intervallet der de i dag er mest utsatt. Det europeiske rammeverket og det nasjonale regelverket griper altså inn i hverandre, og må ses i sammenheng. 

Dette er kjernen i hvordan ReFUEL/AMCAR arbeider på det bilpolitiske planet. Vi følger ikke enkeltsaker isolert, men ser EU-regelverk, EØS-gjennomføring og nasjonal politikk som deler av samme bilde. Det er denne helhetlige tilnærmingen som gjør at vi kan stå opp for hele bredden av den norske kjøretøyhobbyen, fra den originale veteranbilen til den hjemmebygde entusiastbilen og youngtimeren som ennå ikke har fått sin rettmessige plass. 

Veien videre 
Referatet fra avstemningen er ennå ikke publisert, men det er liten grunn til å tro at det avviker vesentlig fra enigheten som ble oppnådd 25. februar i år. ReFUEL/AMCAR kommer tilbake med mer så snart referatene foreligger og den endelige teksten er ferdig analysert. Og vi vil holde medlemmene oppdatert gjennom hele den langvarige prosessen med EØS-gjennomføring, som nå er den viktigste fronten for å sikre framtiden til norsk motorhobby.