Prinsipiell seier i retten: AMCAR-medlem vant mot Staten på alle punkter

Dette er en sak om en eier som gjorde alt etter boka, og som likevel holdt på å bli stående igjen med en bil han ikke fikk på veien. AMCAR-medlem Lasse Bakåsmoen søkte Statens vegvesen om tillatelse til ombygging i 2016, fikk klarsignal, og brukte deretter mange år på å gjennomføre arbeidet. Da bilen omsider var ferdig og ble fremstilt for godkjenning, snudde etaten og slo fast at kjøretøyet måtte regnes som oppbygd. I praksis ville det bety at en eldre bil måtte oppfylle dagens krav til helt nye kjøretøy, noe som er tilnærmet umulig, eller tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Begge deler ville rasere et prosjekt det var lagt enorme ressurser i. 

En bil med norsk historie 
Chevrolet Chevellen har en historie bak seg lenge før Bakåsmoen overtok den. Den ble førstegangsregistrert som 1964-modell, men i 1987 fikk den nytt karosseri, byttet fra firedørs til todørs hentet fra en 1967-modell. Det byttet ble den gang godkjent av Statens vegvesen. Bilen er dermed satt sammen av deler fra flere årsmodeller, slik mange amerikanske biler fra denne tiden er etter et langt liv på veien i Norge. 

Da Bakåsmoen tok fatt på prosjektet i 2016, gikk han grundig til verks. Arbeidet omfattet blant annet kraftig oppgradert  motor (Statens vegvesen hadde allerede godkjent bytte til 454-motor i 2000, noe vitnet fra Statens vegvesen betvilte riktigheten av ettersom det ikke var skrevet inn i vognkortet) , ny girkasse, nytt hjuloppheng og nye bremser, i tillegg til en rekke andre komponenter. Dette var en jobb som krevde både kompetanse og utholdenhet, og den ble da også utført over flere år. Til sammen er det dokumentert minst 5000 timer i garasjen og deler for flere hundre tusen kroner. Det sier seg selv at det ligger en betydelig del av et entusiast-liv i et slikt prosjekt. 

Hele veien innrettet Bakåsmoen seg etter den veiledningen Statens vegvesen ga ham. Da etaten i 2018 gjennomførte en underveiskontroll av bilen, ble det redegjort i detalj for karosseribyttet fra 1987, og etaten var dermed kjent med bilens historikk. Bakåsmoen fortsatte arbeidet i tillit til at alt var i orden. Ingen ga ham beskjed om noe annet. 

For AMCAR og ReFUEL handlet dette om noe langt større enn ett enkelt ombyggingsprosjekt. Spørsmålet om hvor grensen går mellom en ombygd og en oppbygd bil berører alle som bruker tid og ressurser på å bygge om bilen sin innenfor regelverket, og i bunn og grunn handler det om forutsigbarhet. AMCAR har bistått i søksmålet med vår kompetanse og representant fra AMCAR Teknisk stilte også som vitne i behandlingen av saken i Tingretten. 

Ombygd eller oppbygd 
Skillet mellom disse to begrepene er avgjørende. En ombygd bil regnes fortsatt som det samme kjøretøyet, bare endret. En oppbygd bil regnes derimot som et nytt kjøretøy, med alt det innebærer av strenge tekniske krav, miljøkrav og avgifter. Vegdirektoratet la til grunn at karosseribyttet i 1987 og utskiftningene etter 2016 til sammen gjorde at bilen var oppbygd. Det var her retten satte foten ned, og slo fast at dette bygger på feil rettsanvendelse. 

Bilforskriften § 7-6 regner et kjøretøy som oppbygd når karosseriet skiftes ut «samtidig eller i forbindelse med» en omfattende utskiftning av andre hovedkomponenter. Poenget i denne saken er at det ligger flere tiår mellom karosseribyttet i 1987 og de øvrige endringene fra 2016, og at de er gjort av ulike eiere. Et slikt tidsforløp oppfyller åpenbart ikke vilkåret, og retten avviste statens forsøk på å tolke bestemmelsen som om den bare var et eksempel. En slik forståelse ville gjøre vilkåret innholdsløst og undergrave forutberegneligheten. Retten pekte også på at ordlyden bevisst er utvidet fra «samtidig» til «samtidig eller i forbindelse med», nettopp for å presisere hva regelen er ment å ramme, og at den derfor må tillegges selvstendig betydning. 

Like viktig er spørsmålet om hva endringene skal måles opp mot. Retten slo fast at etappevise endringer skal vurderes opp mot den utførelsen kjøretøyet sist er godkjent med, og i denne saken er det godkjenningen fra 1987, ikke bilens opprinnelige tilstand i 1964. Spørsmålet etatene skulle stilt seg, var derfor om endringene etter 2016, vurdert samlet, er så omfattende at bilen ikke lenger kan anses som den samme som den som ble godkjent i 1987. Det er en helt annen vurdering enn den Vegdirektoratet faktisk gjorde. 

Retten var også tydelig på at det bærende hensynet bak regelverket, å hindre at noen i realiteten bygger en ny bil gjennom utskifting av sentrale deler uten å betale avgift, ikke gjør seg gjeldende her. Veterankjøretøy utløser ikke engangsavgift, og det er ingenting i saken som tyder på noe forsøk på omgåelse. I tillegg erkjente Statens vegvesen under hovedforhandlingen at endringene Bakåsmoen har gjort ikke har betydning for trafikksikkerheten. Statens vegvesen innrømmet faktisk at etaten ikke hadde hatt problemer med å godkjenne bilen dersom Bakåsmoen hadde tatt utgangspunkt i en firedørsbil, og bygd om denne til en todørsbil ved hjelp av vinkelsliper og sveiseapparat hjemme i garasjen på Flisa. Men å godkjenne den etter karosseribytte til et originalt todørskarosseri bygd av GM, se det ble for vanskelig. 

Et siste, og for mange medlemmer svært viktig, poeng er at retten la avgjørende vekt på at regelverket ikke kan skifte underveis. Praktiseringen må ligge fast fra arbeidet settes i gang til vedtak treffes. En eier som får klarsignal og innretter seg etter etatens veiledning, skal kunne stole på at reglene ikke tolkes strengere når bilen omsider er ferdig. Av hensyn til klarhet og forutberegnelighet må forskriftens ordlyd da veie tungt. 

Dommen 
Retten fant en rettsanvendelsesfeil som kan ha vært bestemmende for innholdet i vedtaket. Vegdirektoratets vedtak av 16. januar 2026 er derfor ugyldig og må behandles på nytt. Ved den nye behandlingen skal Statens vegvesen ta utgangspunkt i sitt eget svarbrev fra 2016 og vurdere om endringene ligger innenfor de rammene som der ble gitt. Bakåsmoen fikk fullt medhold i sin prinsipale påstand, og Staten ble dømt til å dekke sakskostnadene i sin helhet med kr 396 646. 

Et viktig gjennomslag 
Dette er en tingrettsdom, og Staten kan velge å anke. Men blir dommen stående, gir den en langt klarere og mer rettferdig grense mellom ombygd og oppbygd enn dagens praksis har vist. Den slår fast at endringer gjort over mange år, av ulike eiere, ikke uten videre kan slås sammen til en oppbygging. Den slår fast at vurderingen skal ta utgangspunkt i siste godkjente utførelse. Og den slår fast at en eier som følger etatens veiledning, ikke skal straffes for det i ettertid. 

Det er nettopp den uforutsigbarheten AMCAR har advart mot over lang tid. For et medlem som har lagt år av fritiden sin i et prosjekt, er trygghet for at spillereglene ligger fast helt avgjørende. Denne dommen er et viktig skritt i riktig retning, og vi følger den videre behandlingen tett.