Den store bildebatten 2021 i Arendal

Formålet med debatten var å belyse hvordan det ser ut for kjøretøyhobby og bilismen de neste fire år. Første tema ut var positive sider ved bilismen. Hvorfor fokuserer man bare på det negative? Burde man ikke også forsket på positive sider og ikke minst fremsnakket bilen mer?

Bilismen har positive sider

Jon Gunnes (V) presiserte at Venstre var teknologioptimister og trakk frem bildene av New York i 1903 og 1913, hvor det bare var hester på det første bildet og bare biler og én hest på det siste. Utviklingen var voldsom den gang, og vi ser noe lignende med elbiler nå, mente han. Fremtiden er elektrisk og mange trenger ikke bilen på jobben. De kan kjøre kollektivt. Gunnes var likevel svært positiv til bil.

I denne sammenhengen opplyste AMCAR at utslippene per passasjer med bil (66 gram co2/km) kun er marginalt lavere med bil enn med buss (60 gram Co2/km), og ganske snart vil være lavere.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) gikk langt i sin lovprising av bilen ved å si at vi er avhengige av bilen i Norge. Mobiliteten skal ikke reduseres, og vi skal legge til rette for et samfunn hvor man har mulighet til å bruke bilen i svært utstrakt grad, også inn mot nullutslippssamfunnet. 

Sverre Myrli (Ap) slo fast at vi må fortsette å legge til rette for bil, men vi må se bil, kollektivt og sykkel i sammenheng.

Bård Hoksrud (FrP) slo fast at utslippene er lavere fordi folk tar riktige valg. Bil har vært en fantastisk frihet for alle i dette landet. Det er lett når man sitter i Oslo å problematisere bil fremfor å heie frem bil. Biler er dessuten kultur.

Helge Orten (H) sier at bilen har løst problemet med fremkommelighet. Uten bilen hadde det for eksempel ikke blitt mange valgkampbesøk i Møre og Romsdal. Vi må ha biler der, sier han. I store deler av Norge er vi avhengige av bilen, og det er ikke noe som kan erstatte den. Vi må tilrettelegge for bil, også i byområder og vi må vi bygge ut kollektivt, gangveier og sykkelveier.

Siv Mossleth (SP) viste til Venstres uttalelse om behov for bil på jobb og sa at der hun kommer fra trenger alle bil på jobb. Ny bil er en studie i fakta og følelser, sa hun. Elbilen er kommet for å bli, men vi må ikke lage store sosiale og geografiske forskjeller. Alle har ikke råd til å kjøpe Tesla, sa hun, med klar referanse til partilederdebatten dagen før, der duellen mellom SP-lederen og SV-lederen hadde høy temperatur og steile fronter. Vi må sikre at de med bensin- og dieselbiler fortsatt kan komme seg rundt og delta i samfunnet.

Skal vi fra AMCARs side oppsummere debattens første del må det være at blant partiene som deltok i debatten er det en klar oppfatning at vi trenger bilen i Norge og at de vil legge til rette for bilen. Skillet går etter graden av virkemidler for å oppnå en bilpark med lavere utslipp, noe som også var tema for del 2 og del 3.

Hvor mye bør staten dra inn i bilrelaterte avgifter?

Dagens bilavgifter rammer fryktelig skjevt. Bare to av ti som kjøper ny bil betaler engangsavgift. Og er det riktig løsning å innføre merverdiavgift (mva) for el-familiebiler til over 600 000 kroner? Hvordan ser politikerne for seg bilavgiftssystemet i årene fremover?

Sverre Myrli (Ap) svarer at vi må ha bilavgifter fremover og vi må se på avgiftene for nyere biler. Å innføre mva på biler over 600 000 kroner mener han er lite problematisk. En bil til for eksempel 700 000 vil bare få 25 000 kroner ekstra i avgift, altså bare på det som overstiger taket på 600 000 kroner. Dessuten kommer det stadig billigere familieelbiler på markedet. Elbilprisen går ned.

Venstres Jon Gunnes svarer derimot at mva på elbiler vil bremse salget. Mange ønsker seg SUV med tilhengerfeste, og disse vil rammes. De koster gjerne 800 000 kroner, og 50 000 kroner har noe å si.

AMCAR spurte Helge Orten direkte: Når alle biler er elbiler, hvordan ser bilavgiftene ut? Fortsetter det slik det er nå er det null, svarte Orten. Høyre vil gradvis innføre avgifter på elbiler, men Høyre har ingen ambisjon for økte bilavgifter totalt sett, og vi må ha mer rettferdig fordeling av avgiftsbyrden, sa han.

Bård Hoksrud (FrP) sier han frykter de andre har planer om å øke bilavgiftene, og at når man gjør noe med elbil blir det enda dyrere for bensin- og dieselbiler. Hoksrud minner om at det også er en mulighet å redusere avgifter. Hoksrud liker bilavgiftsforslaget til AMCAR.

AMCAR spør så Grøvan (KrF) om han synes det er riktig at familiebilen Volvo XC40 skal ha så mye som 235 000 kroner i engangsavgift. Grøvan synes det er mye å betale for en barnefamilie, men parerer videre med at regjeringen har redusert bilavgiftene kraftig totalt sett. KrF vil ikke gi slipp på elbilvirkemidlene.

SP slår fast at de vil ha ned bilavgiftene. Mosleth peker på at FrP har økt avgiftene på bensin og diesel.

AMCAR utfordrer Helge Orten (H) på om han vil ha forbud mot elbiler i 2025. Det er en visjon, ikke et absolutt mål, savrer han. Orten sier han er fornøyd om elbiler har oppnådd 95 pst. av salget. Orten slår fast at han ikke ønsker et forbud mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2025. Dagens virkemidler er nok til å oppnå det. Han slår fast at det betyr at det heller ikke skal bli økte avgifter på bensin- og dieselbiler.

Sverre Myrli (Ap) sier at vi må ha bilavgifter på om lag 40-50 mrd. kroner som i dag. Men spørsmålet er om vi er villige til å øke avgiftene på bruk. Det er åpenbart at vi må gjøre det.

Slik AMCAR tolker del 2 av debatten gir den noen nyttige avklaringer. Selv om bilavgiftene har falt dramatisk de senere år, fra 70 mrd. kroner i inntekter til staten til rundt 40 mrd. kroner i dag, er det liten appetitt på å øke avgiftsnivået igjen. Insentivene for elbiler skal i stor grad opprettholdes uten at avgiftene for bensin- og dieselbiler skal skrus til.

Hullet i denne historien er at inntektene fra bilavgifter vil fortsette å falle med rundt 3 mrd. kroner per år om man ikke nå gjør grep i bilavgiftsystemet. Ap tar mest forbehold i debatten, og det fører til at det knytter seg større usikkerhet  til hvor mye gjennomslag Ap/SP får for sine bilvennlige standpunkter i møte med SV. Trange statsbudsjetter gjør ikke utsiktene lysere. Derfor burde politikerne nå lytte til AMCARs forslag til nye rettferdige og bærekraftige bilavgifter.

Forbud som løsning?

For mange bilentusiaster er salgsforbud fra 2025 skrekken, fordi det trolig også ville sette en stopper for bruktbilimport. Første spørsmål gikk til Helge Orten (H) om de ville ha salgsforbud. Svaret kom kontant: «Nei!» Høyre ser ikke behov for forbud fordi avgiftssystemet vil gjøre jobben.

Så gikk turen til SP om forbudssoner i byene. Siv Mossleth sa at SP var garantist for at vi ikke skulle dele byer inn i forbudssoner. Deretter oppstod det litt uenighet mellom Hoksrud og Mossleth om SP hadde stemt for eller imot et FrP-forslag om å ikke forby salg av bensin- og dieselbiler etter 2025 i Stortinget. Mossleth slo deretter fast at mål om nullutslipp ikke betyr forbud mot salg, og at SP i regjering ikke vil bety forbud.

Grøvan fulgte opp med at KrF ikke vil være med på forbudslinjen. Når det gjelder nullutslippssoner sa Grøvan at det måtte ligge under kommunenes selvråderett, men at nullutslippssoner ikke var KrFs linje.

Sverre Myrli (Ap) vil ikke ha forbud mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2025. Han understreket at dette er en målsetting med en ambisjon. Kanskje vil når 80 pst. elbiler, kanskje 90 pst., men forbud er ikke veien å gå. 

Jon Gunnes (V) sa at fire storbyer i dag hadde opprop som blant annet omfattet ønske om nullutslippssoner.

Helge Orten (H) slo så fast at Høyre ikke har ambisjoner om å øke avgiftene på bensin og diesel for å øke insentivene til å kjøpe elbil. Når det gjaldt forbudssoner mente han vi måtte stole på lokaldemokratiet.

FrP var absolutt imot forbudssoner og vile absolutt ikke forby import.

AMCAR noterer seg at disse politikerne ikke ønsker forbud mot kjøp av bensin- og dieselbiler fra 2025, og dermed ikke import av brukte. Elbil-målet er heller ikke absolutt, og 80 pst. oppnåelse kan være grei måloppnåelse. Det er i så fall til glede for bilentusiaster og tyder på at vår tydelige stemme har hjulpet. Når det gjelder nullutslippssoner/forbudssoner ser det mørkere ut, hvilke unntak skal man ha, og hva når en bensinbil «forviller» seg inn eller en hybridbil går over til vanlig drivstoff etc? Vi mener her er det noe uoversiktlig fra alle unntatt FrP. Sp må avklare bedre og de resterende overlater egentlig forbudssone-spørsmålet til lokalpolitikerene og bestemme.Det synes AMCAR er litt håpløst.

 

Bilhobby og tilgang på drivstoff motorene tåler (sikringskvalitet)

Denne delen åpnet med filmsnutten som viste bilglede og mekkeglede og hvor viktig det er for mange. AMCAR anslo løst at vi har 350 000 aktive kjøretøyentusiaster her til lands, og langt fler synes nok gamle kjøretøyl er kult, mens det blir med drømmen.

Debatten startet med spørsmål om hva som skjer med sikringskvalitet? Stortinget har bedt om at gamle biler sikres tilgang på riktig drivstoff, og det to ganger.

Sverre Myrli (Ap) syntes denne saken hørtes ut som en veldig enkel sak å ordne opp i. Han trodde den alt var løst. Om de kom i regjering lovet SP å henge på for å løse saken. Det er viktig for samfunnet at man kan drive med slik hobby, sa Siv Mossleth (SP).

Jon Gunnes (V) sa rett ut at han elsket Mustanger. Han siktet til de gamle, men påpekte at det nå var kommet en populær el-versjon, og siktet til sitt poeng om teknologiutvikling innledningsvis. Han måtte riktignok føye til at den ikke var like fin.

AMCAR spurte så om hvordan man ville følge opp Stortingets vedtak i Nasjonal Transportplan (NTP) om å sikre interessene til veterankjøretøy ved utforming av kjøretøyteknisk regelverk og annen regulering av kjøretøyparken. Jon Gunnes (V) svarte at Venstre ikke vil ha forbud som skaper problemer for bilhobbyen.

Blir det forskjell på behandlingen av ny og gammel entusiastbil ville AMCAR vite? FrP svarte kontant nei, og SP ville ikke ha forbud og var ikke imot import. Mossleth føyde til at hun hadde kjørt Mustang og at det var fantastisk.

For Høyre er det ikke aktuelt å forby salg eller import av slike biler, og Høyre vil sikre at vi har drivstoff til gamle biler. Orten dro så på smilebåndet og undret seg på hvordan man definerte entusiastbil?

Venstre var opptatt av å kunne bevare gammel teknologi og har stor forståelse for at mekking er morsomt og at det er en berikelse for samfunnet med gamle kjøretøy.

Ap ønsket å støtte bilhobby, i hvert fall gamle biler. Myrli har selv en ’66 boble i garasjen.

AMCAR registrerer at politikerne vise stor entusiasme for bilhobby og bilkultur og at viljen er der for å unngå vedtak som gjør bilhobby vanskelig. Viljen til å løse problemet med tilgang på sikringskvalitet er også svært gledelig, og der vil AMCAR gjennom innspill peke mer konkret på hva som må gjøres, slik at politikerne kan handle.

AMCAR føler at vi gjennom debatten har fått nyttige avklaringer på en del punkter. Vi har fått garantier vi skal være påpasselige med å minne politikerne om, og vi har fått mye støtte for saker vi har vært opptatt av. Nå gjelder det å gjøre den støtten om til handling hos politikerne.

Så har AMCAR ennå en jobb å gjøre for å forsikre oss om at politikerne skjønner at kommende generasjoner kjøretøyentusiaster søker nyere biler enn det de som er etablert i kjøretøyhobbyen i dag driver med. Derfor blir det viktig for AMCAR å holde trykket oppe for å få fornuftige og rettferdige engangsavgifter på nyere bensin- og dieselbiler, så ikke tilgangen på entusiastbilene blir borte eller for kostbar for unge bilentusiaster, uten at det rokker ved ambisjonen om at bruksbilene ideelt sett skal være elektrisk i fremtiden.